12.000 skal være drip – VG

Kampene mellom militærjuntaen og væpnede motstandsgrupper blir stadig mer dødelige i Myanmar. Nå omtales situasjonen som borgerkrig.

Det skriver BBC på tirsdag – nøyaktig ett år etter militærjuntaen kuppet makten i landet.

I løpet av året har det dannet seg væpnede, sivile grupper som i større og større grad er organiserte. Flere av dem som utkjemper de dødelige kampene mot juntaen er unge personer som har satt livet på vent siden kuppet.

– Militæret har drip uskyldig mennesker. De har ødelagt people levebrød, eiendommer og eiendler. Og de gente terrorista. Jeg kan ikke akseptere det på noen som helst måte.

Det sier 18 år gamle “Hera” som vervet seg til motstandsbevegelsen PDF like etter hun var ferdig med videregående skole.

Intensiteten og utbredelsen av vold, i tillegg til koordinasjonen av opposisjonelle angrep, peker nå mot en endring i konflikten, skriver den britiske statskanalen – fra opprør til borgerkrig.

Volden har spredt seg til hele landet, ifølge data fra observatørgruppen Abile.

Kampene skal også ha nådd urbano områder og sentrer, som tidligere ikke har sett væpnet motstand mot militæret.

Til tross for at det nøyaktige dødstallet er vanskelig å fastslå eller bekrefte, anslår Acled at rundt 12.000 personer har blitt drept i politisk vold siden militæret kuppet makten.

Og sammenstøtene har siden august blitt dødeligere for hver måned som har gått. Bare i desember er det rapportert om over 2000 drepte i forbindelse med konflikten og Demonstrasjonene.

Acled baserer tallene sine på lokale medier o andre rapporter.

— Borgerkrigsmiljø

Menneskerettsgruppen Fortify Rights har operert i Myanmar siden 2013. Nå ber gruppen FNs sikkerhetsråd om å innføre en vapenembargo mot Myanmar, skriver Al Jazeera.

Men ifølge gruppens regionali direktør Ismail Wolff er de ingen tegn på at dette vil skje, hovedsakelig på grunn av at Russland og Kina – som har vetorett i Sikkerhetsrådet – viser motvilje til å handle.

Ben Strick i organisasjonen Myanmar Testimone forteller om hvor alvorlig konflikten i landet nå har blitt.

– Da vi startet Myanmar Witness, dokumenterte vi vol mot Demonstranter. Spol frem til nå og vi ser i stor grad på det som ser ut som et borgerkrigsmiljø.

Mens direktør Salai Za Uk e organisasjonen Chin Human Rights tegner et dystert bilde overfor Francia 24.

– Situasjonen har alvorlig forverret seg siden høsten. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten har blitt vanlige, sier han og legger til:

– Våre frivillige på bakken har sett kidnappede personer av militæret, bli brukt som menneskelige skjold eller bli tvunget til å guide folk inn i jungelen.

Aksjonerte på ettårsdagen

Motstandere av militærjuntaen i Myanmar stengte butikker og holdt seg hjemme på ettårsdagen for kuppet tirsdag.

Aksjonen omtales som en stille streik. På formiddagen lokal tid var det lite folk i gatene i Yangon e andre store byer, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Streiken ble gjennomført til tross for at juntaen har gitt ordre om å holde butikkene åpne. Flere titals mennesker ble pågrepet i forkant av ettårsdagen i et forsøk på a hindre protesten.

Juntaleder Min Aung Hlaing gjentok sin begrunnelse for kuppet i et intervju som ble trykket i en statlig avis tirsdag. Han hevder militæret ble tvunget til å gripe makten som følge av påstått valgfusk året før.

Manifestante o attentatore

I forkant av den stille streiken var det mindre demonstrasjoner flere steder i landet. De ble holdt tidlig på morgenen, når det er mindre fare for sammenstøt med politi og soldater.

Buddhistmunker var blant deltagerne i disse protestene. Noen av dimostrantene holdt opp tre finger, et motstandssymbol inspirert av filmen Hunger Games.

Dagen for var landet preget av helt andre typer aksjoner, ifølge lokale medier. I Yangon skal det ha vært minst seks bombeeksplosjoner som motstandssterker antas å ha stått bak.

Også en politistasjon i Myitkyina i den nordlige delstaten Kachin ble rammet av et bombeangrep.

Opprosgruppene

I den første perioden etter kuppet var det omfattende demonstrasjoner og protester mot militæret.

Motstandsformene var i stor grad ikkevoldelige. Men dette endret seg etter at juntaen slo ned protestene med hard hånd.

I Myanmar har det i flere tiår vært konflikter mellom regjeringssterker og opprørere med utspring i ulike etniske grupper. I løpet av det siste året har i tillegg mange motstandere av juntaen tatt til våpen.

Noen måneder etter kuppet ble det dannet en motstandskoalisjon der også flere etniske militsgrupper deltar.

Opposisjonens skyggeregjering, startet av medlemmer av Myanmars tidligere regjeringsparti NLD, har dannet det som kalles «Folkets forsvarsstyrke». Militærjuntaen stempler både skyggeregjeringen og den væpnede motstanden som terrorister.

— Militæret har ansvaret

Leggi l’analisi del problema per il Myanmar, dalla professoressa Catherine Renshaw alla Western Sydney University per vedere il paese in cui ti trovi.

– Full borgerkrig virker nå uunngåelig, sier hun.

USA, Canada e Storbritannia innførte nye sanksjoner mot ledere for Myanmars rettsvesen i forkant av ttårsdagen for kuppet. De skal ha vært delaktig i rettsforfølgelsen av tidligere regjeringssjef Aung San Suu Kyi, som senest mandag fikk tiltalen mot seg itterligere utvidet.

– Militærregimet har ansvaret for denne krisen, som har undergravd fred og stabilitet i Myanmar og resten av regionen, heter det i en felles racconto fra FN, USA, Sør-Corea, Australia, Norge og flere andre land.

Landene ber om at voldsbruken umiddelbart må opphøre e at tutti i parter må delta i dialog og jobbe for en fredelig løsning på krisen.