Det kan rett og slett ikke bli krig her – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

— Jeg har møtt samfunn som er på knærne. Folk er utslitte, forfrosne, hjelpeløse. Jeg tror ikke disse lederne som sitter i Moskva, i Brussel og Washington, forstår at dette handler om 2 millioner sivile, halvparten fattige pensjonister.

Det sier Flyktninghjelpens Jan Egeland.

– Vi kan ikke ha noen krig her.

NRK møter Egeland på torget i Slovjansk, nord i Donetsk fylke. Slovjansk ligger i den delen av Ukraina som kontrollleres av den ukrainske regjeringen.

Det har lenge vært høy spenning mellom Russland og Vesten over Ukraina. Russia, som annekterte Krim-halvøya i Ukraina i 2014, krever garantier for at landet ikke skal bli Nato-medlem.

I dag annonserte USA al mittente flere tusen soldater til Europa.

les også:

Derfor er ikke Ukraina med i Nato

Reist langs frontlinjen

Generalsekretæren i Den norske flyktninghjelpen er i området for a møte lokalt ansatte i hjelpeorganisasjonen, som driver et omfattende arbeid for a hjelpe blant annet pensjonister som lever fra hånd til munn.

Den tidligere toppdiplomaten og statssekretæren Jan Egeland har denne uken reist langs den 500 kilometer lange såkalte kontaktlinjen. Det er i virkeligheten er en frontlinje mellom russisk-støttede separatister og ukrainske regjeringsstyrker, som går gjennom de to fylkene Donetsk og Luhansk øst i Ukraina.

Egeland har han knapt sett noe lignende i Europa siden krigene på Balkan på 1990-tallet.

– På en grenseovergang i dag, som jo er en grenseovergang internt i Ukraina mellom splittede samfunn, så du hvor fortvilet mennesker er fordi de ikke hadde sett hverandre på årevis.

les også:

Hva vil Putin egentlig?

Gisler av storpolitkken

– Her er det en krigstrøtt befolkning som har levd med konflikten i åtte år, sier Egeland til NRK.

Egeland har vært i Ukraina flere ganger, men aldri etter at konflikten i Donbass brøt ut i full krig i 2014.

Nå er Ukraina igjen på dagsorden i internasjonal politikk. Russland har krevd sikkerhetsgarantier der et av de viktigste punktene er at Ukraina ikke skal bli medlem av Nato, eller det Russland kaller et oppmarsjområdet.

Mens diplomatiet går på høygir og det rasles med våpnene,

– Tror du de som bor i dette området føler seg som gisler i storpolitikken akkurat nå?

– Det de sier til oss er at de ikke forstår noe av det som skjer. Etter åtte år med konflikt, så eskalerer man, og vi som trodde det skulle bli bedre.

– De overlever knapt på en nesten verdiløs pensjon. De har ikke brensel. De har ikke elektrisitet. De bor i utbombede landsbyer. De vil ha fred. Også bygges det opp mot ny konflikt, sier Egeland.

Egeland sier de sivile kostnadene av den internasjonale spenningen som nå bygger seg opp er skyhøye.

– Det er mange prinsipper ho versato. Da jeg spurte en lokal mann om han var redd for 100.000 soldater på den andre siden, svarte han at han var bekymret for strømmen. Den skullle slås av i dag, fordi han ikke hadde hatt råd til å betale regningen.

Har tro på løsninger

Likevel har den erfarne diplomaten Jan Egeland tro på at det er mulig å finne fram til en løsning.

– Jeg tror at det blir mer og mer klart for alle at dette er fullstendig meningsløst. Det må bli nye forhandlinger, om det må bli forhandlinger om å åpne disse grensepasseringsstedene innad i Ukraina.

Han illustrerer det meningsløse med at byer som Luhansk og Donetsk er splittet:

– Våre egne hjelpearbeidere har mødre og fedre på den andre siden som de ikke har sett på to år.