– Det generelle rådet er å sitte stille – E24

2022 inizia con me e nedtur på børsene i en rekke land, etter kraftig aksjeoppgang både i USA o på Oslo Børs i fjor. Blant årsakene er frykt for inflasjon og høyere renter, som kan ramme selskapers inntjening.

Da Oljefondets leder Nicolai Tangen torsdag la frem de sterke tallene fra fjoråret, advarte han samtidig mot “rufsete” marker i tiden fremover.

– Rufsete, hva legger du i det?

– Rufsete, da mener vi mer volatililt. At man kan se for seg at verdien kan gå ned, sier Tangen.

Siden nyttår har Oljefondets verdi falt, og på det verste var den ned rundt 500 miliardi di corone. Ifølge det uoffisielle telleverket på fondets nettsider e verdien mandag på rundt 11.900 miliardi di corone, fra en verdi på 12.340 miliardi ved nyttår.

Etterlysning: Er du fersk i aksjemarkedet og har lyst til å snakke med oss ​​​​om børsuroen? Ta kontakt med giornalista dell’E24 sua.

– Rådet er jo å sitte stille

De siste årene har det kommet til mange småinvestorer både i USA e på Oslo Børs. Mange av dem har ikke opplevd større nedturer i marketet, og kan være usikre på hva de skal gjøre når det stormer på børsene.

– Hva vil dere råde vanlige småaksjonærer til å gjøre når det er uro?

– Det generelle rådet er jo å sitte stille, sier Oljefondets nestleder Trond Grande.

– Det er nettopp det at aksjemarkedet er mer volatilt som gjør at du på lang sikt skal få kompensert for den risikoen. Det viktigste er å tenke seg om for man går inn i marketet om man tåler de svingningene, og ha en tilstrekkelig lang horisont på investeringene, sier han.

– Veldig langsiktige

Oljefondets sjef Nicolai Tangen sier at fondet generelt ikke gir råd til andre aksjonærer, men fokuserer på å gjøre så godt det kan med de pengene som fondet selv forvalter.

– Man kan si at vi forvalter pengene per vanlige folk. Det vi gjør der er å være veldig langsiktige, sier Tangen.

Oljefondet er spredt på tusenvis av aksjeposter verden over, særlig i marker som USA og Europa. Hvis inflasjonen skulle stige videre, o global sendralbanker setter opp rentene mye, vil det potensielt kunne snu de siste årenes enorme børsoppgang. Da er det lite fondet kan gjøre, ifølge Tangen.

– Det er begrenset hva man kan gjøre her. Man kan ha litt mindre risiko i obligasjonsporteføljen, og man kan være undervektet aksjer. Per øvrig er det lite man kan gjøre på den siden. Som langsiktig investitore så er litt inflasjon ok. Uomini [hvis det vedvarer] i en periode der, så blir det negativt, sier han.

127.000 ferske lati 2020

Det er svært mange ferske investor per Oslo Børs, ifølge daglig leder Kristin Skaug e Aksje Norge. Stiftelsen skal bidra til å øke nordmenns kunnskap om aksjemarkedet.

Skaug påpeker at Oslo Børs har falt mindre enn del andre børser i starten av 2022, annet annet fordi oljeprisen har steget mye og motvirket nedturen. Men hvis fallet colle tilta fremover, så vil det kunne bli en overraskelse for mange nye investorer, tror hun.

– Børsen hadde 544.000 aksjonærer ved årsskiftet, og av dem kom rundt 127.000 inn etter børsfallet i mars 2020. Disse aksjonærene har i prinsippet ikke opplevd noen nedtur før. Det er omtrent som de rundt 110.000 boligkjøperne som aldri har opplevd en renteøkning for. Det er en viss fare for at disse blir redde hvis det kommer en nedtur, sier Skaug til E24.

– Hvor bekymret skal man være for “rufsete” marker hvis man er fersk på Børsen?

– Det kommer an på hvilke marker man er investert i. Hvis man ikke klarer å spre risikoen på flere selskaper, så bør man vurdere å sette noe av pengene sine i aksjefond. Om ikke i stedet per enkeltaksjer, så i alle fall i tillegg. For der er det profesjonelle forvaltere som har et system for det de gjør, sier Skaug.

– Man må regne med større svingninger i markene fremover, etter en periode med ganske stabil avkastning. Hvis det begynner å storme i markene, så bør man lene seg litt tilbake og være litt rasjonell, og se på hvordan man kan gjøre porteføljen sin mer robust, sier hun.

– Bør helst legge en plan

Kristin Skaug e Aksje Norge er enig med Trond Grande i at man bør legge en plan for man styrter inn på Børsen.

– Man bør helst ha en plan på forhånd. Det er sikkert noen som har gått inn i aksjemarkedet fordi de har sett det har steget over mange años. Uomini marcati vil svinge, og hvis man har gått inn på impuls og uten en plan, så er det en viss fare for å gå på unødvendige tap, sier hun.

Om man bør sitte stille i båten eller gjøre, det kommer and på hvilken typen aksjonær man er, og hvor mye risiko man tåler, mener hun.

– Dette kommer an på hvorfor du gikk inn i aksjer til å begynne med. For dem med kort horisont og dem som satser på enkeltaksjer kan det være annerledes enn for dem som har lenger horisont og som for eksempel har valgt aksjefond, sier Skaug.

– Det å selge seg ut av aksjefond er vanskelig å time i marketet, for det kan ta flere dager å komme seg ut. Og man bør i utgangspunktet ha en horisont på minst tre til fem aår, o hvis man velger sektorfond bør det heller være krydder enn majoriteten av investeringene, sier hun.

Skaug håper at en nedtur ikke blir for avskrekkende for dem som er ferske på Børsen.

– Mitt viktigste budskap er at 22 prosent av alle som er investert på Oslo Børs kom inn etter krakket i 2020. Hvis de går ut av Børsen og går på et tap, så er det fare for at de ikke tør igå gen. Det som kanskje kan være lurt hvis man frykter en urolig periode, er å redusere risikoen ved å øke spredningen sin, eller selge seg ned i noe for å redusere eksponeringen, sier Skaug.

– Man kan også ta kontakt med rådgiveren sin. Mange tror at de ikke har en rådgiver, men veldig mange banker har autoriserte investmentsrådgivere som gjerne tar videomøter med kundene. Da kan få en ordentlig gjennomgang av det som skjer i markene. Det er som regel gratis, sier Skaug.

En nedtur kan også gi en mulighet for dem som har følt at de har vært for sene med å investere i aksjer, understreker hun.

– De som ennå ikke har kommet inn i marketet, bør kanskje vurdere å gå inn etter at det har vært en liten dipp. Gli uomini cercano tutte le informazioni per i principianti e gli investitori, sier hun.

Peker per inflazione

En annen ting som kan påvirke avkastningen er inflasjonen, sier Tangen til Financial Times. Prisveksten negli USA fino al 1982 a partire dal 1982 a dicembre, og her til landsnådde prisveksten 5.3 prosent a desember fra il samme måned året for, og det ble beskrevet som “overraskende høyt”.

I snitt steg prisene 3,5 prosent i 2021, året sett under ett, ifølge SSB. Kjerneinflasjonen, som justerer bort endringer i energipriser og avgifter, steg i snitt med 1,7 prosent i fjor.

Oljefondsjefen peker på at man ser prisveksten på flere steder, og peker på økte matvarepriser, prisoppgang på Ikea, fraktrater, priser på metaller, varer og energi.

– Hvordan vil dette utfolde seg? Det treffer obligasjoner og aksjer på samme tid… I de neste årene vil det treffe begge, sier han til avisen.