Denne artikkelen ble først publisert i Motore Finansavisen.
KLÆKKEN: Du skal være belest innen bilhistorie for å ha noe forhold til navnet OSCA. Men hvis du først vet hva det betyr, skjerper du sansene hver gang du hører eller ser navnet.
Fra Maserati fino all’OSCA
OSCA er nemlig forkortelse per «Officine Specializzate Costruzione Automobili — Fratelli Maserati SpA». Selskapet ble etablert i 1947 av brødrene Bindo, Ettore og Ernesto Maserati, tre av brødrene som hadde grunnlagt firmaet som bar deres familienavn i 1914.
Fra 1927 hadde de begynt å bygge egne biler, kun racerbiler, og ti år senere var kassen bunnskrapt. Industrifamilien Orsi ha superato virksomheten i 1937 og flyttet den fra hjembyen Bologna til Modena.
Som en del av kontrakten forpliktet brødrene seg til å være med videre i driften og ikke etablere noen egen konkurrerende virksomhet på ti år. I 1947 opphørte klausulen, og de gjenlevende brødrene var ikke sene om gå tilbake til motorsporten.
estate2
FORNØYD: Det er Ikke rart Åsmund Martinsen er fornøyd med bilen.
Ivar Engerud / Finansavisen
Fiat-hjerte
Italia var et land med store skader etter 2. verdenskrig, men det var også et land fylt av optimisme og pågangsmot. De fikk raskt gjenopptatt gode forbindelser til USA, noe som var en forsikring for fremgang i den vanskelige perioden, både hva gjaldt teknologi og økonomi.
For Fiats del var ledelsen fullstendig overbevist om at de kunne produsere biler rimeligere og i konkurrase med både amerikanerne og øvrige Europa på de litt mindre modellene med små, effektive motorir.
OSCA-strategien i 1947 var à satse innen bilsport med egne racerbiler til den populære 1100 ccm-klassen, bygd med egne motorer basert på Fiats motorblokk. Utviklingen gikk raskt med større sylindervolum, doble overliggende kamaksler og dobbel tenning på en 1500 ccm motor i 1955.
estate3
VELPROPORSJONERT: Den er hverken stor eller prangende, men Pinin Farinas designere har greid å skape en nydelig og velproporsjonert kabriolet på et relativt kort chassis. Foto:
Ivar Engerud
Fiat-luksus
Samarbeidet medførte ikke bare at OSCA brukte Fiats motorer i sine racerbiler, men også at Fiat ønsket å utvikle mer luksuriøse modeller. Biler med elegante linjer og litt ekstra pulver under panseret ved hjelp av OSCA.
For å heve linjeføringen utover deres egne standardmodeller, ble Pinin Farina hyret inn på designsiden. Resultatet av samarbeidet ble første gang vist på Torino-utstillingen i 1958: En elegant kabriolet som kunne minne aldri så lite om en litt mer moderat utgave av Ferrari 250 GT Convertible. Også den signert Italias fremste designhus.
Trekløverets innsats ble lansert i marketet i 1959, og det skulle bli en modell som hevet Fiat-imagen betraktelig inn på 1960-tallet. Den brakte italiensk flair og en smak av «La Dolce Vita» for en overkommelig pris til tusenvis av kunder.
Det er estimert at knapt 10 prosent, eller drøyt 3.000 av totalt omkring 34.000 Fiat Cabrioleter og Coupéer ble utstyrt med OSCA-tunede motorir.
Pinin Farinas ekspansjon
Pinin Farina (Pininfarina fra 1961) ha avuto satset kraftig på slutten av 1950-tallet o etablert en langt høyere produksjonskapasitet på karosserier i en ny fabrikk i Grugliasco. Faren, Battista “Pinin” Farina, aveva aggiunto la sua opera fino al figlio Sergio, e il suo rappresentante era composto da un gruppo di persone che erano state prodotte durante la produzione.
I tillegg til å være hoffleverandør hos Ferrari, hadde de design- og byggeoppdrag for så ulike produsenter som Lancia, Alfa Romeo, Austin o Peugeot. Og synes du det er visse likheter mellom noen modeller fra ulike merker, så har du nok rett i det.
Det syntes også lederne av disse merkene, spesielt etter å ha gått rundt på ulike utstillinger utover starten av 1960-tallet. De trodde de hadde fått noe unikt, men innså at samme basisdesign var brukt på flere Pininfarina-designede modeller også fra konkurrerende merker. Det skulle indirekte bidra til en større bevissthet hos bilprodusentene om merkeidentitet, og utviklingen av større og mer profesjonaliserte interior designavdelinger.
estate8
LA DOLCE VITA: Kledd i en lekker elfenbenshvit lakk, oser en vel 60 år gammel Pinin Farina-designet Fiat Cabriolet av «det gode liv» i Italia.
Ivar Engerud / Finansavisen
Fra Sverige
È possibile trovare Martinsen da Klækken ved Hønefoss in modo forte i bilbransjen i hjembyen både med merker som Saab og Auto Union. Begge merkene er presentert i bilsamlingen som etter hvert teller seks biler, sammen med DKW og MG. Alle i nærmest perfekt originalstand eller restauert til minste skrue. Vi kommer nok tilbake til noen av disse, men hans Fiat er såpass spesiell i norsk og internasjonal sammenheng at den fortjener en egen presentasjon.
– Jeg kom over bilen i Stockholm på midten av 1990-tallet og ble ekstra interessert fordi det var en trimmet 1500 OSCA-utgave med godt over 100 hestekrefter, forteller Martinsen.
Den linjevakre blen ble hentet på tilhenger i Stockholm i 1996, og vel hjemme åpenbarte det seg litt av hvert.
– Den var rustfri, og alt som elles var synlig var helt og fint. Så det så bra ut. Dessverre var omtrent alt jeg ikke så da jeg kjøpte den dårlig. Så i stedet per å bare starte å kjøre og vedlikeholde, ble det å gå su alt teknisk. Jeg har overhalt motoren, byttet girkasse, byttet kardang, hamret opp fjærer og byttet interiør fra skai til skinn.
estate9
TRIVES BAK RATTET: Etter å ha fått fikset alt det tekniske, har Åsmund Martinsen kunnet nyte mange mil bak rattet i de vel 25 años han har hatt bilen.
Ivar Engerud / Finansavisen
Nå fremstår den vel 60 años gamle bilen som om den kunne kommet rett ut fra Fiat-forhandleren den ble Levert ny fra i Tyskland. Det kom neppe noen slik modell ny til Norge, og det er ikke mange som har funnet veien hit senere hell.
Heller ikke i vårt sportsbilelskende naboland i øst var dette noe vanlig syn på 1960-tallet, og dette eksemplaret ble bruktimportert dit etter å ha vært i bruk i Tyskland omkring ti år. Og etter ytterligere 25 år havnet den her til lands, til forskjønnelse av landeveiene i Hønefoss-området og på arrangiatore Martinsen har vært med på.
“Lettore. Appassionato di viaggi esasperatamente umile. Studioso di cibo estremo. Scrittore. Comunicatore. “