I BlackRocks verden er det ikke mye rom for fagbevegelsen

I sitt årlige brev til aksjonærene skriver BlackRocks toppsjef Larry Fink at den verdenen vi kjente før “pandemien” er borte for alltid. “Quel mondo è andato!” Det ser ut til at i Finks vidunderlige nye verden er det heller ikke stor plass for fagbevegelsen.

Lezioni: Toppsjefen e BlackRock: Kapitalismens makt

Brevet fra Fink kan du lese på engelsk her: Il potere del capitalismo.

Et markant trekk ved brevet fra Fink er at han omfavner begerepet «stakeholder»-kapitalisme, som er lansert av Klaus Schwab og Forum economico mondiale.

Dette begrepet er forklart i Erik Plahtes artikkel: Global Redesign Initiative – vil nytegne den rådende verdensorden:

Kjerna i det WEF står for kan uttrykkes i sammensettinga multi-stakeholder governance. Governance betyr i denne sammenhengen ikke regjering, men styre, ledelse, herredømme. Men det er altså ikke regjeringene som skal herske, men konserne med sine multi-stakeholdere. Klaus Schwab, grunnlegger og leder for WEF, hevda da WEF ble grunnlagt i 1971 at «ledelsen i en moderne bedrift må tjene alle stakeholdere, handle som en formynder for dem med ansvar for å opprettholde vekst og rikdom hos selskapet på lang sikt» (Il World Economic Forum: un partner nel dare forma alla storia. I primi 40 anni).

Merk deg formålet: Det er selskapets egne, langsiktige interesser det gjelder.

Scrittore di Larry Fink:

Stakeholder»-kapitalisme (Interessentkapitalisme? oa) handler ikke om politikk. Det er ikke en sosial eller ideologisk agenda. Den er ikke «svegliato». Det er kapitalisme, drevet av gjensidig fordelaktige relasjoner mellom deg og de ansatte, kundene, leverandørene og lokalsamfunnene din bedrift er avhengig av for a blomstre. Dette er kapitalismens kraft.

Arbeidslivet vil ikke være til å kjenne igjen

Fink slår an en streng som skal gi resonans i arbeiderklassen. Han bryr seg om arbeidernes ve og vel, sier han.

Arbeidere som krever mer av sine arbeidsgivere er et vesentlig trekk ved effektiv kapitalisme. Det driver frem velstand og skaper et konkurransedyktig landskap for talenter, og presser selskaper til å skape bedre, mer innovative miljøer for sine ansatte – handler som vil hjelpe dem til å oppnå forsjest. Bedrifter som leverer høster fruktene. Vår forskning viser at selskaper som knyttet sterke bånd til sine ansatte har sett lavere omsetningsnivåer og høyere avkastning gjennom pandemien.

Men dette er bare tilsylenelatende. I Larry Finks verden er det korporasjonene som skal form det nye arbeidslivet. Omtanken per arbeiderne er patriarkalsk.

Questo è il motivo per cui si parla di più persone e di altri gruppi di amici e di altri gruppi di persone che si esibiscono in un’atmosfera speciale. …

Vi i BlackRock sono stati utilizzati per creare nuovi trend in cui sono stati trovati nuovi brani. Hva gjør du for a styrke båndet med dine ansatte? Si prega di fare clic su ansatte med alle bakgrunner seg trygge nok til å maksimere sin kreativitet, innovasjon og produktivitet? Hvordan sikrer du at styret ditt har rett tilsyn med disse kritiske problemene? Hvor og hvordan vi jobber vil aldri bli det samme som det var. Hvordan tilpasser bedriftens kultur seg til denne nye verdenen?

Her er det det patriarkalske multinasjonale selskapet som skal legge til rette for at de ansatte «maksimerer sin kreativitet, innovasjon og produktivitet» for å sikre selskapet maksimal profitt.

Stakeholder-kapitalistene skal form samfunnet, forvaltninga av ressursene, og naturligvis også de ansatte. Dette er en korporativ kapitalisme. Den har svært lite med sosialisme å gjøre, hvis noen skulle innbille seg det. Den har derimot svært mange likhetspunkter med den økonomiske sida ved fascismen, slik Mussolini så den.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilled en viktig historisk rolle, men i fascismen skullle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organizzatori i korporasjoner fornofra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene cranio forbys.

Den fascistiske staten skull være altofattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplino og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en statistica sociale, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Noen viktige punkter det korporative BlackRock-samfunnet har felles med de italienske fascistenes takegang er:

• Den autoritære, voldelige og militariserte staten
• Klassesamarbeid io stedet per klassekamp
• En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet
• En patriarkalsk og altomfattende stat
• Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft

Larry Fink ha visto il suo sistema in un certo senso sotto “pandemien”, o ha dichiarato di aver ricevuto un anello dal profitto fino a BigPharma virkelig vist eg som både autoritær, voldelig og militarisert, Australia jons le New Zealandirenenetrasj. Stakeholder-kapitalismen er en sammensmelting ovenfra mellom staten og de multinasjonale selskapene, og slik Fink beskriver den skal bedriftene form samfunnet i sitt bilde. Arbeiderne får den plassen de blir tildelt av stakeholder-kapitalistene, som “redefinerer relasjonene mellom et selskap, dets ansatte og samfunnet som omgir det.”

Fascismen fylte den rollen finanskapitalen og de store godseirne trengte for hundre år siden. Nå har kapitalen et tilsvarende behov per korporative løsninger. Men formene vil bli forskjellige. Mens fascismen trengte den patriarkalske familien og kirken, har moderne finanskapital behov for å oppløse familien og i det hele tatt alle tradisjonelle bånd mellom folk. Folk skal bli frittsvevende molekyler som trekkes dit kapitalen trenger dem.

Det nye korporative stakeholderamfunnet har heller ikke behov for noen “Condotto”, noen forer. De oligarkene som trekker i trådene har utviklet metoder for a bruke politikere uten egenskaper til å være sine avatarer, slik som per eksempel Emmanuel Macron i Frankrike, og for ikke å snakke om Justin Trudeau i Canada.

De multinasjonale selskapene blir kilde til informasjon til de ansatte

«Covid-19 ha osså forsterket uthulinga av tilliten til tradisjonelle institusjoner og forverret polariseringen i mange vestlige samfunn. Denne polariseringa byr på en rekke nye utfordringer for adminstrerende direktører. Politiske aktivister, eller media, kan politisere ting bedriften din gjør. De kan kapre merkevaren din for å fremme sine egne agendaer. I dette miljøet er fakta i seg sjøl ofte omstridt, men bedrifter har en mulighet til å lede. Ansatte ser i økende grad på sin arbeidsgiver som den mest pålitelige, kompetente og etiske informasjonskilden – mer enn myndigheter, media og NGOer.”

«La alt håp fare / du som går ned i dødens len»skriver Karl Marx i innledninga til Capitale. Det er ord Marx har lånt fra mannen han kalte den store fiorentino, nemllig Dante Alighieri. Disse ordene står ifølge Dante i Den guddomelige komedien på en stein ved inngangen til helvete.

Per fagbevegelsen burde Larry Finks brev til toppsjefene leses på samme måte. Men det spørs om fagbevegelsen har ledere som er i stand til å kjenne igjen er rottefelle når de står rett overfor den.

Kampanje