– Ikke sikkert at vi trenger veldig mange smitteverntiltak – VG

Folkehelseinstituttet (FHI) mener coronaviruset snart ikke lenger bør defineres som “en allmennfarlig smittsom sykdom”. Helsedirektoratet har foreløpig ikke anbefalt det samme.

Folkehelseinstuttet (FHI) skrev onsdag i sin nye risikovurdering av omikronvarianten at coronaviruset snart ikke lenger bør defineres som “en allmennfarlig smittsom sykdom”, slik at man unngår at noen kommuner setter i verk strenge tiltak.

I fjor høst ble coronaviruset nedgradrt fra “et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom”, til dagens definisjon.

Så lenge coronaviruset er definert som en “en allmennfarlig smittsom sykdom” utløser det flere rettigheter og plikter i smittevernloven. Blant annet kan myndighetene innføre tiltak mot spredningen av sykdommen og man kan for eksempel test seg gratis.

– Mener Helsedirektoratet at coronaviruset ikke lenger bør defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom?

– Inntil videre har vi ikke anbefalt å endre på definisjonen av covid-19 som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det har både medisinske og juridiske årsaker, og vi vet heller ikke hvor alvorlig covid-19 vil være i fremtiden sammenlignet med for eksempel sesonginfluensa, sier Nakstad.

Må beholde noen tiltak

I risikourderingen skriver FHI også at de fleste tiltak kan trappes gradvis ned over kort tid.

Helsedirektoratet mener også at en nedtrapping vil kunne gjennomføres raskt, dersom den nåværende smittebølgen ikke for en dramatisk økning av innleggelser og sykefravær.

– Foreløpig stiger imdlertid smitten in Norge med rundt 60 prosent hver uk og mer enn 300.000 mennesker vil antagelig måte være hjemme fra skole eller jobb denne uken på grunn av covid-19-sykdom. Derfor er det effekten av de samlede smitteverntiltakene som fortsatt vil bety mest for om vi beholder en viss kontroll med pandemien, ikke minst om fortsetter å følge grunnleggende smittevernråd, strør sheler assistito Esperen.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har allerede varslet lettelser i neste uke. Foreløpig vil hverken FHI eller Helsedirektoratet si noe konkret om hva de har anbefalt.

– Er tiden inne for full gjenåpning slik som i fjor høst?

– En full gjenåpning som i fjor høst medførte at mange la smittevernrutinene sine i skuffen og smitten økte etter hvert så mye at vi fikk en langvarig bølge av innleggelser med deltavarianten i Norge. En tilsvarende atferdsendring nå vil ganske sikkert mangedoble smittetallene, men ikke føre til like mange innleggelser. Sykefravær i samfunnet vil likevel øke ganske parallelt med smitteøkningen, sier Nakstad.

Han tror det fortsatt vil være behov for grunnleggende smitteverntiltak i flere måneder fremover:

– De viktigste vil fortsatt være vaksinasjon og det å holde seg hjemme ved sykdom samt testing ved orthomer. For øvrig er det ikke sikkert at vi trenger veldig mange smitteverntiltak utover senvinteren og våren 2022, sier Nakstad.

– Ut fra det FHI skriver i risikorapporten kan det se ut som vi har et vindu der det kan lønne seg at mange smittes nå fordi mange er godt beskyttet med boosterdose. Mener Helsedirektoratet det samme?

– Personer som blir smittet kort tid etter at de har fått en oppfriskingsdose, vil i de fleste tilfeller bli lite syke, men får ikke nødvendigvis en varig beskyttelse mot å bli smittet på nytt. Neste gang de kommer i kontakt med viruset vil de imidlertid være bedre beskyttet mot alvorlig sykdom, og det er denne effekten FHI håper vil være stor. Det forutsetter at virusets egenskaper ikke endrer seg vesentlig de neste månedene og at den svake immuniteten som deltasmittede har mot omikronvarianten ikke gjentar seg ved overgangen fra omikron til en muligøe.