Leggi finner e svensker endrer mening om Nato

I Finland og Sverige har Ukraina-krisen ført til ny debatt om de skal melde seg inn i Nato. I Finland går ett argument igjen både for og imot.

Mandag etermiddag møtte Natos generalsekretær Sverige og Finlands utenriksministere i Brussel. Ingen av landene er medlem av Nato. Men krisen i Ukraina har satt Sverige og Finland i en spesiell situasjon.

I Sverige har de sendt panserkjøretøyer e soldater til Gotland. Politikere I begge land er bekymret for situasjonen.

Nato-sjef Jens Stoltenberg in collaborazione con Nato, Finlandia e informazioni dettagliate su analizzatori o analisi. Han beskrev dette som svært viktig.

– Det er ingen andre land som er nærere partnere med Nato enn Sverige og Finland, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter å ha møtt vutenriksministrene Pekka Haavisto og Ann Linde i Nato-hovedkvarteret.

Han understreket e han respekterer e de ikke er medlemmer o sa e hvert land må velge sin vei. Men la til at Natos dør er åpen.

Dette viser meningsmålingene

Russland krever at Nato ikke tar opp nye medlemmer i øst. Finlandia og Sverige har gjort det klart at de vil bestemme det selv.

Hva synes egentlig svenskene og finnene om Nato-medlemskap?

Få eksperter tror på noe snarlig medlemskap. Men i Finland har motstanden mot Nato-medlemskap aldri vært mindre, ifølge en meningsmåling gjort for Helsingin Sanomat ho iniziato a gennaio. Og flere er usikre.

28 prosent oppga at de var for medlemskap i forsvarsalliansen. For første gang var under halvparten (42 prosent) imot. En tredjedel var usikre.

Io Sverige ehm folket stort sett delt i tre, i ja, nei og vet ikke. Andelen som er for medlemskap øker, og andelen som er imot, går ned.

En keltmåling for Aftonbladet viste per første gang flre som var per enn imot. 46 prosent svarte ja på spørsmålet om Nato-medlemskap, en økning på 10 prosentpoeng på to aår.

Slik argomentatore de

Charly Salonius-Pasternak forsker på sikkerhetspolitikk ved Finlands utenrikspolitiske institutt. Han sier at Nato-debatten foregår både blant politikere og vanlige finner akkurat nå. Forskeren peker på at noen sentrale politikere for første gang også har tenkt høyt om i hvilke situasjoner medlemskap kan bli aktuelt.

Han sier at tt argument går igjen på begge sider i debatten: Russland.

De som ønsker at Finland skal bli medlem av Nato, er opptatt av å være til stede rundt bordet der europeisk sikkerhet blir diskutert. I tillegg er de opptatt av å virke avskrekkende overfor Russland, sier Salonius-Pasternak.

Men han sier at også motstanderne av Nato-medlemskap er opptatt av Russland. De vil unngå å terge sin store nabo i øst.

Russland er den store, klare, men ikke alltid nevnte årsaken. Det er litt som in Finlandia aldri sier hvorfor de har så stort forsvar. Alle vet hvorfor, signore forskeren.

Han mener også at det er historiske grunner til at mange finner er skeptisk til Nato-medlemskap: en mistro til om noen vil komme dem til unnsetning og en redsel for a bli dratt inn i kriger melom stormakter.

Fikk kritikk

Han er veldig usikker på om Finland kommer til a melde seg inn. Salonius-Pasternak tror i så fall at president eller statsminister må si høyt at de ønsker det.

Finlands sosialdemokratiske statsminister, Sanna Marin, sa niente fino a Reuters at hun ikke tror Finlandia blir med i Nato med det første. Etterpa mente kritikere alle hun i praksis lukket døren per la Nato.

Endret seg per ti år siden

Joakim Berndtsson ved Göteborgs universitet forsker på svenskenes syn på Nato-medlemskap. Han sier at det skjedde endring rundt 2012–2013 og da Russlands annekterte Krim i 2014. Flere svensker ble positivt innstilt til Nato-medlemskap.

– Men den største gruppen er fortsatt de som svarer “vet ikke” eller “hverken eller”, sier Berndtsson.

– Vorresti?

– Det spekuleres på at svenskene ikke er helt klare over hva Nato-medlemskap vil innebære. Og så er det mange som er skeptiske til forpliktelsene det innebærer. Spørsmålet om kjernevåpen, som i ytterste fall er garantien i Nato, er også følsomt, sier Berndtsson.

Han tror også at det å være nøytrale eller alliansefrie ligger dypt i den svenske folkesjelen, selv om Sverige samarbeider tett med Nato.

Berndtsson sier at det viktigste argumentet som brukes per Nato-medlemskap, er at det svenske forsvaret ikke klarer seg godt nok alene. Det viktigste argumentet som brukes mot medlemskap, er at det vil bety en for stor endring for alliansefrie Sverige.

Han er usikker på om endringen på meningsmålingene er varig.

– Jeg tror man skal være forsiktig med å si at det er en faktisk endring. Det kan være en magereaksjon på grunn av sikkerhetssituasjonen akkurat nå og det mange oppfatter som russiske trusler. Men det kan tenkes at dette blir et spørsmål i valgkampen frem mot høsten, sier Berndtsson.