Pedagogikk til samfunnets beste – VG

Vi vil gjerne invitere Sanna Sarromaa til et seminari som dokumenterer noe av det nyeste innen pedagogisk grunnforskning.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk per scripentens holding. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

GJENN-EGIL TORGERSEN, professore i Pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge
HERNER SÆVEROT, professore i Pedagogikk, Høgskulen på Vestlandet

I VG 15 gennaio fikk leserne servert innlegget «Hva skal vi egentlig med pedagogisk forskning?» Skribenten er Sanna Sarromaa, titulert som lektor, finne, femminista og forfatter. Hun går høyt ut på banen og snakker ned pedagogikkfaget og pedagoger. Hun skjærer hele pedagogikkfaget og flere profesjoner over en kam.

Fraser som «Institutter for pedagogikk og spesialpedagogikk er kanskje akademias største tomprat-fabrikker» og « … at det ikke akkurat er de skarpeste knivene fra skuffen som studerget forogre ke edagoblfak». Som professor i pedagogikk, må vi gi innlegget en kommentar, og Sanna selv en leksjon.

Pedagogikk er en vitenskap som utvikler kunnskap om formidling med hensyn til danning, oppdragelse og læring. Sentralt er forskning på, og utvikling av undervisning, ikke bare innenfor rammen av oppvekst og skole, men også i andre sektorer som for eksempel helse, næringsliv, idrett, politi og forsvar.

Disse områdene studeres både fra innsiden, gjerne med kvalitative metoder, og fra utsiden, gjerne med kvantitative meter. Ofte kombineres kvalitative og kvantitative metoder for å utvikle vitenskapelig funderte pedagogiske teorier og modeller.

Selvsagt er forskningsområdene rettet mot arbeidsmåter og læringsutbytte i fagene, både med hensyn til enkeltindivider og grupper med ulike læreforutsetninger. Ikke minst forskes det på hvordan læring og læringsutbytte faktisk kan «måles» med minst mulig feilkilder. Sentralt er også forskning på mer samfunnsorienterte problemstillinger hvor både læreplaner, styringssystemer, skoleledelse og utdanning sees i lys av overordnede samfunnsutfordringer. Læringsprosesser knyttet til samhandling, kriser og bærekraft er eksempler på dette.

Vår erfaring med til sammen over 70 år i pedagogikkens tjeneste, er at pedagoger, det vil si fagpedagoger, lærere og ansatte i barnehager, barnevernet, skolen og instruktører i andre sektorer te sektorer te fakn.” Som redaktører både av vitenskapelige tidsskrifter og vitenskapelige bøker, har vi opparbeidet nettverk med koblinger tol alle verdins hjørner. Vi har fått nær og bred innsikt i forskningsarbeider til ekstremt kunnskapsrike og talentfulle pedagoger. Dertil har vi sensurert flere tusen pedagogikkstudent, og ikke minst veiledet ansatte for sine opprykk og ansettelser i det akademiske system.

Med denne erfaringen, kan vi på trygg grunn si at Sannas karakteristikker som VG har gitt spalteplass til, ikke holder mål. Tompratet som Sanna utbasunerer, må her gjelde henne selv, og slettes ikke de pedagoger som vi har møtt. Vi undres over hva hennes motiv egentlig er?

Derfor inviterer vi Sanna til et seminari som dokumenterer noe av det nyeste innen pedagogisk grunnforskning. Dette skjer på FNs Internasjonale dag for utdanning (24 gennaio 2022). Her lanseres forskningsantologien “Incontrare le sfide delle minacce esistenziali attraverso l’innovazione educativa” (Om å møte eksistensielle trusler med innovativ utdanning).

Her kan hun lære om både innovativ pedagogisk forskning og forskning i andre fagdisipliner på viktige samfunnsutfordringer. Og, ikke minst om at samhandling og tverrvitenskapelige tankeformer, kan være veien å gå, fremfor egosentrisme og grunnløse angrep på andre.