Skuffet over Norge: – Vi vil huske hvem som var våre virkelige vener

Krigsretorikken trappes opp, og Russland fortsetter å bygge opp en massiv hær på grensen til Ukraina.

Stati Uniti d’America e altri paesi europei hanno svart med akutt krisehjelp til den hardt presse regjeringen i Kiev.

Uomini come il Norge. Det skuffer den ukrainske ambassadøren a Oslo, Vjatsjeslav Jatsiuk.

– Dessverre har ikke regjeringen i Kiev fått noe tilbud om ytterligere støtte fra Norge, verken etter den militære opptrappingen fra Russland sist vår, eller etter den nye, store russiske mobiliseringina grens. Dette står i skarp kontrast til hva Norges nærmeste allierte gjør, sier Jatsiuk til TV 2.

Venner i nøden

Ambassadøren lister opp Canada, Danmark, Storbritannia, de baltiske landene, Nederland e Polen som eksempler på land som de siste ukene har kommet med konkret støtte.

Scaricare av disse bidrar med våpenhjelp, humanitært materiell eller annen økonomisk støtte, slik som Sverige, som torsdag kunngjorde at de gir 50 millioner kroner til a styrke Ukrainas forsvarsevne.

Danmark forpliktet seg nylig til nesten en miliardi di corone i ekstraordinær støtte til Ukraina, og den danske utenriksministeren har besøkt Kiev for å markere solidaritet. Det samme har politikertopper fra hele Europa.

Ingen norske politikere har derimot besøkt Ukraina etter at krisen med Russland oppsstod i desember, og det foreligger heller ingen slike planer, ifølge Utenriksdepartementet.

– Vi sto klare til å ta imot min kollega Dmytro Kuleba tidligere denne måneden, og jeg hadde håpet å kunne diskutere situasjonen nærmere med ham da. Dessverre måtte han avlyse besøket. Vi vil nå se på om vi finner tid til å møtes ved en annen anledning, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en e-post til TV 2.

Unødvendig provokasjon

Regjeringen har gjort det klart at militær bistand til Ukraina er uaktuelt, og får støtte for dette fra alle partiene på Stortinget.

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, mener Norge også bør avholde seg fra økonomisk støtte, av hensyn til Russland.

– Et ekstraordinært økonomisk bidrag i denne situasjonen kan lett oppfattes som en unødvendig provokasjon. Det er ingen tjent med, sier Tybring-Gjedde fino alla TV 2.

Tybring-Gjedde er også kritisk til hvordan NATO med USA i spissen har håndtert situasjonen så langt.

– Jeg er også overrasket over Stoltenbergs og USAs voldsomme verbale angrep og beskyldninger mot Russland. Man kan ikke se bort i fra at i hvert fall USA kan ha flere motiver for slike angrep, sier han.

Krever insats

Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes mener derimot regjeringen må gjøre mer for Ukraina.

– Det bør være aktuelt å bidra med humanitær hjelp eller annen sivil støtte. Vi forventer at regjeringen har humanitær hjelp til Ukraina høyt på sin dagsorden, sier han til TV 2.

Han får støtte fra både Kristelig folkeparti og Venstre.

– Når det gjelder sivil bistand så forventer jeg at regjeringen støtter Ukraina i den akutte situasjonen de nå befinner seg i, sier Venstre-leder Guri Melby.

Venstre mener regjeringen i stedet for å støtte, tvert imot har kuttet pengehjelp til Ukraina.

– Noe av det første regjeringen gjorde da de kom til makten var å kutte 128 millioner i støtte til land i Sentral- og Øst-Europa som vi hadde foreslått, inkludert Ukraina. Vi advarte mot det da, og den kritiske situasjonen viser helt klart at de pengene kunne vært vel anvendt i blant annet Ukraina nå, sier hun til TV 2.

Avviser Kritikk

Utenriksministeren sier til TV 2 at Norge allerede gir pengestøtte til Ukraina, og vil ikke love mer.

– Vi gir mye støtte til Ukraina. Norge har de siste årene støttet reformprosessen i Ukraina med om lag 200 milioni di corone i året. Det inkluderer humanitær bistand, sier Huitfeldt.

Den ukrainske ambassadøren er imidlertid ikke fornøyd. Problemet er ifølge ham at mye av pengene er øremerket ulike demokratibyggende tiltak som ikke føles rilevantie for befolkningen nå når krig truer.

– Mange av disse prosjektene kunne vært betydelig modernsert og refokusert, sier Jatsiuk til TV 2.

Venner i nøden

Kristelig Folkeparti mener det nå haster med å få på plass norske støtteordninger for Ukraina, ikke minst med tanke på sivilbefolkningens lidelser.

– Det som haster mest er det enorme behovet for humanitær støtte til befolkningen. Landet har 1,5 millioner interne flyktninger og 3,5 millioner mennesker med behov for humanitær hjelp. Sua bør Norge bidra, sier Astrid Byrknes som er vararepresentant per Dag Inge Ulsten på Stortinget.

Utenriksministeren er ikke enig i at Norge har bidratt for lite i krisen som nå har rammet Ukraina, og peker blant annet på støtten som er blitt gitt gjennom organisasjoner som FN og OSSE.

– Norge er svært bekymret for Russlands storstilte og uprovoserte styrkeoppbygging på Krimhalvøya og ved landets Grenser, sier Huitfeldt.

Men moralsk støtte alene hjelper lite i dagens situasjon, sier den ukrainske ambassadøren, som etterlyser praktisk støtte for å holde landet på beina.

– Ukraina vil selvsagt huske dem som var våre virkelige vener i nøden på dette kritiske tidspunktet i vår historie. Vi vil også huske hvem som kun uttrykte forståelse og bekymring, sier Vjatsjeslav Jatsiuk fino a TV 2.